Oransje glede

Denne fantastiske rosen som kom sammen med 11 andre, måtte bare vises frem.

Det er nesten så en ikke kan se seg mett på denne energibomben av en vakker rose...

Håper de varer leeeenge!

Drømmen om fredag...

Det er noe eget ved fredagene.
De kan ofte være travle nok, men det er likevel som om hele kroppen går over i en egen modus. Alle er lettere til sinns og glade, og til lunsj er det vafler. Man er veldig effektiv eller veldig ineffektiv på jobb.... og de fleste har en helt klar formening om at "jeg kan gå hjem når jeg er ferdig"-tanke i hodet.

Hjem til FREDAG og helg, fri og kos.

Så kommer man hjem, enten for å skynde seg videre eller for å parkere i sofaen. Fredagene er egentlig ganske så fine :-)

God freda'!

Hurra for Grankroken!

Her er det påskeferiestart endelig! Skal bli godt med noen fridager nå.

Men jeg ser med forundring i kalenderen at det idag også er 9 år siden jeg kjøpte hytta i skogen - som fikk navnet Grankroken. Jeg kan nesten ikke tro det er såååå lenge siden...

Grankroken ble raskt mitt lille paradis, hvor jeg dro med glade og triste tanker, gode venner og mutters alene. Hvor jeg og andre har fått ladet batteriene opptil flere ganger. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skulle ha overlevd uten "jordingsstasjonen" min der i skogkanten på Øvre Romerike...

Det er noe eget med hytta, hvor alt er veldig enkelt og manuelt. Der hvor naturen liksom har hovedrollen, med skogen og dyrene tett på. Der hvor alt tar litt lenger tid, og livet samtidig føles litt mer ekte. Hvor det er lettere å puste fritt, og skuldrene faller på plass, der hvor "verdensproblemene" blir til ubetydelige detaljer, og de kreative ideene blomstrer godt.

Hurra for Grankroken!

Litt hverdag i påskeuken går jo ganske så bra!

Det var liksom litt nedtur når "alle" ønsket god påske før palmehelgen, og liksom var i strålende småpratende feriemodus. For jeg, jeg skulle jo jobbe den halve påskeuka...

Så var det sommertiden som ventet på søndag. Miste en hel time om morgene føltes litt brutalt.

Mandagen kom med vekkerklokke som vanlig, men jammen var jeg våken - og det på tross av den hele timen jeg hadde mistet...

Var visst litt treg likevel, så jeg mistet bussen min, og siden det var påskeferie for skolen var det en halv time til neste buss - så da ble det jommen tid til frokost og morgenstell uten stress! Det var bare så deilig å slippe morgenstress!

Bussturen inn til byen gikk radig unna, det var jo nesten søndagstrafikk - og jeg fikk jo knapt strikket noen få omganger før bussen var fremme (nesten litt irritert?)! Og for første gang på hundre år var bussen fremme før tiden!

Toget som skulle ta meg videre måtte jeg vente på, og det på tross av at det var i rute mens jeg var alt for tidlig ute! Det var nok vogner, en blid konduktør og massevis med ledige seter - på en mandag i verste rushtiden liksom!! Utrolig, men faktisk noe å virkelig glede seg over.

På jobb var det stille på telefon, lite mail og rolig i kontorlandskapet. Fikk jo gjort masse!!

Nei, så litt jobbe-hverdag i påskeuken er egentlig ganske deilig det!
Nå er det bare en dag igjen på jobb før det blir mange dager med deilig påskefri. Om været blir sol eller grått og trist, så gjør det ingen ting. Fri er fri, og det skal bli utrolig deilig uansett

Ja, og skulle sola stikke innom en tur blir det bare enda bedre!

God påske!

På jakt etter påsken blant tellekantene

Egentlig begynte det med at jeg hadde vasket sengetøy og skulle legge det inn i skapet, men der var det litt uorden i tellekantene *fnis* så det måtte ryddes litt. Tenkte jeg like gjerne kunne sortere frem de gule dukene og håndklærene med det samme - for det er jo snart påske!

Så jobben med å legge bort sengetøyet ble plutselig en liten oppryding i skapet.

Først måtte jeg bare spørre meg selv om hvorfor jeg ikke hadde ryddet vekk litt gamle duker, sengetøy og håndklær tidligere - før jeg tok fatt på rydde-haugen.

Noe kunne kastes, noe går til filler, noe skal opp på hytta og noe blir lagt sirlig inn i hyllene sine igjen. Deilig!

Men haugen med kastefiller og "ikke brukt på mange år" roper liksom til meg, "Hei, har du tenkt på at vi kan brukes til noe annet??" Hvorfor kommer liksom alle ideene nå - rett før de skal i den "store sorte"?!
Hvorfor er plutselig alle bloggene fulle av kreative folk som syr om, og tar i bruk 60-talls moten igjen?
Jeg som var så godt i gang med oppryddingen...

Enden på visa ble jo at jeg nå sitter med en liten haug duker, gardiner, sengetøy og håndklær som jeg plutselig ser litt ny nytte i - De må bare omformes litt først! Så nå får vi se om symaskinen må frem i helgen :-) og starte blogg-jakten på de gode ideene der ute.

Men den aller beste go'biten i ryddingen var da jeg fant rullen med nydelige broderte duker fra Tante Ingebjørg. Hun hadde alltid broderiposen med seg, så når jeg tenker på henne er det posen med alt det fargerike broderigarnet jeg ser for meg, og hendene hennes som broderte og broderte, mens hun drakk kaffe m/fløte mellom hver knute... gode minner.

Og jo da, jeg fant noen gule påskeduker og gule håndklær også!

Snø og solskinn i skogen

Hytta er mitt fristed nummer én, men den krever også litt arbeid og innsats. Idag stod det snømåking av hyttetaket på programmet og turen gikk oppover på søndagsstille veier mot Romerikes dype skoger.

Fordelen med en hytte i nærheten er jo at jeg får brukt den masse, og kan ta en snartur på impuls akkurat når det passer best eller været er knall. Men i vinter har det blitt lite turer oppover dessverre.

Det var lite hyttenaboer å se, og siden innkjøringen til hytta var godt begravet under et lass med snø - parkerte jeg freidig midt i veien... og håpet å få måkt plass til bilen før noen hadde tenkt seg forbi. Det gikk bra! Men det tok sin tid - skaresnø på toppen, med litt hardpakket "skavler" etter måke-traktoren, og nederst et godt lag med sukker-snø. En god halvannen time senere kunne jeg parkere bilen på tomta :-) Phu!

Men sola kom og snøen glitret. Kaffetermosen ble dratt frem sammen med en medbragt rosinbolle fra sekken. En liten pust i bakken før stien inn til hytta skulle måkes måtte jeg ha. Og der stod jeg liksom å så utover mitt lille paradis, i skogens ro mens noen kvitrende glade småfugler nok trodde våren var på vei... At det skal være så usigelig godt bare med skogens stillhet og frisk luft...

Den neste drøye timen gikk med til mer måking, og jeg fant etterhvert både trappa og terrassen, og kunne omsider låse meg inn. Ikke alt for kaldt inne, men det morsomme var at her var det full jul fremdeles... :-)

Jula og nyttår gikk ikke helt som planlagt, så nyttårshelgen ble tatt hjemme (så da fikk jeg ikke pakkert bort jula på hytta). Så der stod nissemor med røde lys og røde løpere lå på bordene... Litt komisk var det!

Egentlig kunne jeg bare ha pyntet ferdig til påske, men tenkte det var best å vente litt... men jula, den fikk jeg omsider ned i esken sin.

Det som mangler nå er noen deilige fridager og en god lang tur til hytta igjen - så jeg får tatt litt av taket også... for drøye 2,5 times måking føltes egentlig mer enn nok..

Valgets kvaler

Stort sett er det bra å kunne ha flere valg, så man føler man tar sine egne valg. Mens andre ganger er det ikke bare bare å velge - i allefall ikke om det er mange hensyn å ta...

Denne uken var det tid for en storhandel igjen, og hver gang jeg skal ut å ha litt mer enn bare melk & brød lurer jeg på hvilke faktorer som skal få avgjøre hvor jeg skal legge handelen min; de økonomiske, miljømessige, være lojal, minst mulig tidsbruk, gode tilbud?, vareutvalg med litt å velge i, sunnhet/ferskhet, lokalmiljø .... det er jammen meg mange hensyn å ta.

Siden jeg til daglig jobber i dagligvarebransjen og server ULTRA, Meny, Centra og Jacobs butikkene, burde jeg jo være lojal å handel der, der får jeg jo også personalrabatt. Men skal jeg handel i en av våre butikker må jeg kjøre bil, og det tar lengre tid enn å handel her hjemme. Men utvalget og tilbudene er bedre i våre butikker, enn i butikkene her hjemme. I tillegg får jeg fersk fisk i våre butikker...

Her jeg bor er det bare Spar og Rema - konkurrentene våre - men handler jeg her, sparer jeg penger i drivstoff (jeg kan gå til butikken, eller kjøre bare noen få minutter), jeg sparer derfor miljøet for forurensing og ikke minst støtter jeg opp om de lokale butikkene. Og Spar er jo en slags lillesøster - siden de også er en del av NorgesGruppen.

REMA har svært lite fristelser, så du kan si det er litt billig å handel der. Men frustrasjonen blir ofte stor over alt jeg IKKE finner. På Spar har de mange gode tilbud, men jeg opplever de generelt dyrere enn alle andre. Det er lite ferskvarer der, men litt mer enn på REMA.
Men de lokale kjøpmennene må støttes litt også, så butikkene våre ikke forsvinner. Jeg sparer en del tid på å handel her hjemme - for reiseveien til butikken er kort. Og det er sånn sett miljøvenlig å handel lokalt.

Denne gangen gikk bilturen til Ski (igjen), så jeg kunne handle i en av "mine" butikker :-) Jeg fikk fersk fisk, ferskt kjøtt, alle de småtingene på handlelisten som har samlet seg opp den siste måneden, jeg fikk noen gode tilbud og jeg handlet litt mer enn det som stod på handlelappen.... Men jeg fikk ALT på handlelisten! Det liker jeg!
Selv om jeg forurenset med bilkjøring og ikke støttet de lokale kjøpmennene i bygda...

Hmmm..

Så nå får jeg vel ta de neste småhandelene frem til neste storhandel her i bygda... Er jammen ikke lett dette når det er så mange hensyn å ta - og det bare for litt middagsmat og litt melk & brød!

(Logene er lånt fra butikkkjedenes egne sider, og de lekre matbildene er lånt fra Meny.no)

Jubileum og minneverdige nettverk

(Bilde: Glade føtter, på tur med vindamene til Geilo - her fra en rast i lyngen! - et godt minne!)

Det er greit at årene flyr og at man helst ikke ønsker så mye fokus på alle årene som har gått, men at jeg akkurat skulle ha feiret 10 års jubileum burde jeg jo ha husket da...

28. februar 2000 - for bittelitt over 10 år siden - startet jeg i CentraGruppen, som det dengang het. Nå heter selskapet Meny AS og er en del av NorgesGruppen. På de ti årene har jeg byttet både sjefer, stillinger og ikke minst kolleger.

Hvorfor jeg kom på det nå? Jo, det lå en ny invitasjon i mailboksen min her, fra en tidligere sjef/kollega om å bli med i nettverket hans på LinkedIn. Der ligger profilen min med tidligere arbeidserfaringer etc. og utenfor dagens jobb stod det 10 years!

Å klikke gjennom kontaktene man har, enten det er på LinkedIn eller Facebook eller andre sosiale medier - er litt nostalgisk da. Alle de gamle kontaktene minner meg på hvor jeg har jobbet, gått på skole, hva jeg har gjort og ting man har erfart gjennom mange år - alt dukker opp igjen når fjesene og navnene kommer til syne på "vennelisten".

10 år - det virker nesten som i fjor... men jeg må vel bare innse at det begynner å bli en halv evighet siden. Selv om firma har byttet navn, og jobbinnholdet er ganske anneredes idag, er disse kontaktene og nettverkerne hyggelige påminnelser fra "gamle dager".

Men om 10 år burde feires eller vært signalet for å finne på noe annet, det gjenstår å se...

En ny favoritt

Innenfor mange områder er det lett å peke på en favoritt. Det kan være en matrett, et favoritt-garn, en favoritt serie på TV, en favoritt-bok etc.

Jeg har ikke tenkt så mye på det før, favorittene har liksom utpekt seg selv. Så jeg trodde liksom de var på plass. Men så fant jeg plutselig en favoritt blant noe jeg vanligvis ikke liker/spiser så mye av - det overrasket meg..

Kjeks-favoritt liksom - jeg?!

Jeg trodde jeg var kurert etter all "overtids-kjeksen" i Hakon-Gruppen for 100 år siden... og har kun en pakke "nødkjeks" i skapet. Men nå kan jeg jommen meg si at jeg har en kjeks-favoritt også - og må ta meg en sving innom kjekshylla i butikken neste gang.

Den nye favoritten heter nemlig Sætre Dots og er en dobbel mørk kjeks med fyll. Den finnes i to varianter; en med hvitt fyll (super-favoritten) og en med mørk sjokoladekrem.

Så herved følger oppfordringen til alle om å prøve den... og er du skikkelig matlei kan du faktisk dekke dagbehovet ditt ved å spise 28,5 kjeks om dagen ;-)

Fiskeboller - rett fra havet?

Dagens middag skulle helst stått på bordet da jeg kom hjem fra jobb idag, men som vanlig måtte den først lages. Det stod fiskeboller & brokkoli på menyen, for her må det gå fort.

Var i sving med sausen og skulle spe den med litt kraft fra bollene, da jeg holdt på å røre meg helt bort i et lite latteranfall.... for hva står det på begeret med fiskeboller? Jo, det stod;

Fiskeboller

Hjemmelagde av fersk hysefilet

Rett fra havet

Lurer på hvor de er fisket, for de var virkelig kjempegode, og litt grove med smak av fisk og muskat... Mmmm.

Men jeg begynner jo nå å skjønne hvorfor barn av idag tror fiskepinner og fiskeboller fiskes i havet...

Endelig tid for kamp...

Snakk om tålmodighetsprøve... man tenker jo at det går så raskt når man bestiller noe på nett, men ikke denne gangen.

Nyskjerrigheten har tatt overhånd og jeg bestilte første bindet av bokserien Min Kamp av Knausgård her for en drøy uke siden.

Typisk meg hadde nok heller vært å lese en av de første bøkene hans (Ute av verden eller En tid for alt), siden alle andre leser Min Kamp om dagen... Men bestilt er bestilt....

Fikk melding sist mandag at boken var på vei i posten, så jeg har nå gått her å ventet og ventet og trodde boken var rett rundt hjørnet.... Men først i dag lå endelig pakken i postkassen - sendt med B-post! Akkurat nå er det nesten litt synd jeg ikke har enda lengre vei til jobben (les: lang tog/buss-tur), eller aller helst en lang og god helg forran meg..

Det som blir artig å lese er jo hvordan han opplever livet og "kampene" - han er tross alt samm årgang som meg selv... så kanskje det er noen paralleller å spore - he-he..

Men nå må jeg lese litt her først, så får vi se :-)

Dagen er ikke helt den samme uten...

Jeg hadde som vanlig ikke så veldig godt tid før bussen min skulle gå fredag morgen, men rakk akkurat en snartur innom postkassen for å ta med meg avisen på bussen.

Men her var noe alvorlig feil, det var fredag og avisen var tynn som en vanlig onsdagsavis... ikke noe A-Magasin som ramlet ut... Ja, ja avisen fikk nå bli med på bussen likevel.

Bussen kom og jeg fant meg en plass i den "opplyste" delen av bussen som vanlig. Men siden det var fredag var det ikke strikketøyet som skulle opp av sekken, men A-magasinet som jeg gleder meg til gjennom uka.

Men så var det jo ikke noe A-Magasin der denne fredagen. Jeg tok frem avisen istedet, men det ble liksom ikke helt det samme.

A-Magasinet er på en måte en "ting" som jeg forbinder med god tid og litt saktmodighet på en måte. Jeg liker det når jeg kan lese mer rundt en sak enn avisenes korte ingresser, når du får møte folkene bak saken, eller høre fakta fra en helt annen synsvinkel. A-Magasinet er skikkelig fredagslesing for min del, og lesingen avsluttes med sudokuen på en av de siste sidene.

Dagen ble ikke helt den samme uten A-Magasinet... og på hjemturen ble det strikketøy. Men jeg var ganske overrasket over at jeg hadde innarbeidet så "faste rutiner" for kollektivreisen til/fra jobb at jeg kom helt ut av takta da noe ble litt annerledes... Snakk om vanedyr på sitt verste..

Likevel får jeg innrømme at jeg gleder meg til neste fredag for da kommer A-Magasinet - håper jeg...

Glade tulipaner!

Tulipanener er bare som å få våren rett inn i stua. De er til å bli skikkelig glad av.

Kjøpte en ny bunt her til helgen og den står der midt på stuebordet og roper GLEDE lang vei.

Så da måtte jeg bare ta et bilde å dele med andre som kanskje også venter litt

på våren, fargene, lyset og gledene...

Litt farger og blomster i tilværelsen gjør susen spør du meg :-)

Reparere eller la lommeboka regjere?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var et overmenneske som kunne alt om elektriske ting, tekninske duppedingser, rørleggerarbeid og snekring. Ha kunnskap nok til å reparere alle ting selv.

Den siste uken har jeg irritert meg over manglende kunnskaper innen det tekniske, fordi jeg har en printer som ikke lenger gjør jobben sin.

Godtroende som jeg var (ikke nå lenger!), tok jeg turen til forhandler for å høre om de kunne reparere printeren. Jeg hadde via nettbasert "support" på fabrikantens sider, nesten funnet feilen selv, så jeg trodde jeg hadde en grei sak å legge frem.

Men spørre om å få reparert en printer idag det var jo bare som å be om hånlatter i butikken. For ekspeditøren sa så kjekt at DET LØNNER SEG JO IKKE Å REPARERE (men han tenkte kun på kronene)! En ny printer koster nesten ingen ting, mens en reparasjon koster mye mer enn en ny printer (målt i kroner).

Han fortalte derimot ikke om hvilke reparasjons-muligheter som fantes, eller hva det faktisk ville koste. Han stod bare klar for å finne en splitter ny printer til meg. Arggg!!

Så selv om jeg virkelig trenger denne printeren, har det nesten gått en F... i meg som absolutt ikke vil kjøpe en ny printer, men heller betale masse penger for å reparere den - koste hva det koster i kroner.

For dersom vi alltid skal kjøpe en ny dings hver gang noe går i stykker, så er det ikke rart det blir mye søppel og elektronisk skrot. Hvorfor skal vi godta at det bare fortsetter sånn? At det skal være så vanskelig å få noe reparert? Kanskje det er fordi ingen kan det lenger??

Har nå funnet en reparatør via Cannons nettsider, og funnet link til en forhandler av deler. Så selv om dette tar tid, er kronglete og koster litt penger er det i min verden absolutt verdt å reparere fremdeles. Det som er vanskelig er å finne noen som kan reparere og som kan påta seg jobben...

Reparere, kverrulere, returnere, reparere...

Gakk en runde til..

Østensjøvannet er godt for mye. Runden rundt vannet og Bogerudmyra er fin adspredelse, og endene i de åpne råkene skaper liv. Ja, særlig om man har med seg en pose brødmat å dele ut. Men selv uten brødbitene er endene artige å observere der de storkoser seg i de åpne råkene og bader og plasker som om temperaturen var 20 grader...

Det er lenge siden jeg har tatt runden nå, runden som engang var en del av hverdagen den gangen jeg bodde på Manglerud.

Det er liksom så akkurat passe langt rundt vannet. Akkurat langt nok rundt til å få skravelt ferdig, eller til å gå seg litt varm, eller for å få tankene til å stilne litt. Runden med stor R liksom.

Idag tok vi runden igjen, uten brødmat til endene, men skravla gikk og "alle verdens problemer" ble løst, pustet litt godt og tatt igjen litt av et godt vennskap. Det gjør godt det, og varer lenge. Men jeg skulle virkelig ønske jeg fant en sånn "Runde" her hjemme også. En "time-out-Runde" i hverdagen som alltid lå like klar og i nærheten. I mellomtiden får jeg nok ta turen til Østensjøvannet igjen :-)

Vinnerlykke og fargeglede

Det ble ikke noe vinnerlodd i dagens vinlotteri på jobben, men jeg skal så absolutt i klage for jeg hadde virkelig vinnerlykken her før jul. Men så virker likevel som jeg har litt vinnerlykke likevel.

Her om dagen kjøpte jeg nemlig et million-flax-lodd, som gikk inn med en premie så jeg kunne få to nye lodd. Og jammen vant jeg ikke på et av de også :-)

Idag har jeg vært å "hevet" gevinsten og tenkte jeg måtte kjøpe noe som ga meg et snev av "premie-følelse" - noe bare for glede... og det ble en diger fargerik bukett knasende sprø tulipaner (og enda har jeg noen premie-penger igjen!).

Da jeg kom hjem fra jobben så fant jeg jammen en garn-pakke fra Sokkegarnklubben i posten også - nok en fargerik glede! Så nå føler jeg virkelig at helgen har fått en ekstra god, glad og fargerik start her :-)

Hva hadde vel livet vært uten alle de vakre fargene?!

Livets legeoklosser

Satt på bussen idag på vei hjem med en sambygdning på plassen ved siden av meg. Han løser alltid kryssord og sudoku i Aftenposten, og jeg strikket som vanlig. Han lurte på om jeg strikket en rett og en vrang og håpet jeg skulle komme ut av tellingen. Men så truet jeg med å gi han feil tall til sudoku-rutene hans, og da ble det stille...

Men rutene i kryssoren og sudoku-brettet fikk meg til å tenke på livets legoklosser. Hvordan tilværelsen på en måte er satt sammen av en mange "klosser", om ikke i forskjellige farger som legoklossene, så med forskjellig innhold i hver kloss.

15 venneklosser, 2 storesøsterklosser, 2 jobbklosser, 10 bussklosser, 20 hobbyklosser, 4 bok-klosser og kanskje et knippe hemmelige klosser?

Noen ganger føles det som livets klosser virkelig er på stell og du kan bygge hva som helst uten at det blir et vaklevorent tårn. Det er akkurat riktig antall og fordelingen er optimal.
Mens andre ganger er det kanskje litt feil antall klosser og fordelingen litt feil, og da vakler tårnet litt til de rette klossen er på plass igjen...

Tror nesten jeg må kjøpe meg en eske lego og bygge litt igjen, et koselig tårn i mange farger og akkurat den riktige balansen i klosse-mixen :-)

Jula er over, nyttår er passert og drømmen om sommerferie er startet..

(Bilde: vakkert ikke sant?! ille at jeg ikke husker hvor jeg fant det på nett...)

Jeg føler jeg tar noen syvmils-steg nå, og hopper over mange uker og dager, og lander sånn akkurat passe midt i januar. Skal innrømme dagene blir korte nå vinterstid, og det blir mindre tid til alt liksom.

Som jeg har skrevet tidligere, så er blogg-livet egentlig litt motsatt av virkeligheten; for når du har som mest å blogge om da er det for travelt til å sette seg ned å skrive. Mens når dagene ikke er alt for hektiske og det kanskje ikke skjer allverdens da har man tid å blogge...

Men her i Ytrebakk er det liv fremdeles :-) selv om det ikke synes så godt i denne bloggen akkurat...

Denne helgen har jeg fått unna en masse fra UFO-kurven med håndarbeid. Kjempedeilig å fullføre litt. Har mange prosjekter på gang nå, så det er fint å stoppe opp og få fullført litt også. Men dette kan du lese mer om i håndarbeidsbloggen min: Babbens Ideverksted

Men så kom jo denne turboken jeg hadde bestilt i posten her før helgen, boken om Femundsmarka og Gutulia. Den hører til en serie om norges nasjonalparker. Utrolig interessant å lese om. Ekstra gøy var det å finne beskrivelsene av turer jeg selv har gått for en haug med år siden. Det er som en "boost" på minnebanken, så turgledene, opplevelsene og minnen forsterkes etterhvert som jeg leser.

Jeg bare må få tatt en skikkelig go'tur til sommeren. Kanskje til Femunden...

Akkurat nå føles drømmen om en lang og god tur-ferie så utrolig forlokkende ut...