Reparere eller la lommeboka regjere?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var et overmenneske som kunne alt om elektriske ting, tekninske duppedingser, rørleggerarbeid og snekring. Ha kunnskap nok til å reparere alle ting selv.

Den siste uken har jeg irritert meg over manglende kunnskaper innen det tekniske, fordi jeg har en printer som ikke lenger gjør jobben sin.

Godtroende som jeg var (ikke nå lenger!), tok jeg turen til forhandler for å høre om de kunne reparere printeren. Jeg hadde via nettbasert "support" på fabrikantens sider, nesten funnet feilen selv, så jeg trodde jeg hadde en grei sak å legge frem.

Men spørre om å få reparert en printer idag det var jo bare som å be om hånlatter i butikken. For ekspeditøren sa så kjekt at DET LØNNER SEG JO IKKE Å REPARERE (men han tenkte kun på kronene)! En ny printer koster nesten ingen ting, mens en reparasjon koster mye mer enn en ny printer (målt i kroner).

Han fortalte derimot ikke om hvilke reparasjons-muligheter som fantes, eller hva det faktisk ville koste. Han stod bare klar for å finne en splitter ny printer til meg. Arggg!!

Så selv om jeg virkelig trenger denne printeren, har det nesten gått en F... i meg som absolutt ikke vil kjøpe en ny printer, men heller betale masse penger for å reparere den - koste hva det koster i kroner.

For dersom vi alltid skal kjøpe en ny dings hver gang noe går i stykker, så er det ikke rart det blir mye søppel og elektronisk skrot. Hvorfor skal vi godta at det bare fortsetter sånn? At det skal være så vanskelig å få noe reparert? Kanskje det er fordi ingen kan det lenger??

Har nå funnet en reparatør via Cannons nettsider, og funnet link til en forhandler av deler. Så selv om dette tar tid, er kronglete og koster litt penger er det i min verden absolutt verdt å reparere fremdeles. Det som er vanskelig er å finne noen som kan reparere og som kan påta seg jobben...

Reparere, kverrulere, returnere, reparere...