Satt på bussen idag på vei hjem med en sambygdning på plassen ved siden av meg. Han løser alltid kryssord og sudoku i Aftenposten, og jeg strikket som vanlig. Han lurte på om jeg strikket en rett og en vrang og håpet jeg skulle komme ut av tellingen. Men så truet jeg med å gi han feil tall til sudoku-rutene hans, og da ble det stille...Men rutene i kryssoren og sudoku-brettet fikk meg til å tenke på livets legoklosser. Hvordan tilværelsen på en måte er satt sammen av en mange "klosser", om ikke i forskjellige farger som legoklossene, så med forskjellig innhold i hver kloss.
15 venneklosser, 2 storesøsterklosser, 2 jobbklosser, 10 bussklosser, 20 hobbyklosser, 4 bok-klosser og kanskje et knippe hemmelige klosser? Noen ganger føles det som livets klosser virkelig er på stell og du kan bygge hva som helst uten at det blir et vaklevorent tårn. Det er akkurat riktig antall og fordelingen er optimal.
Mens andre ganger er det kanskje litt feil antall klosser og fordelingen litt feil, og da vakler tårnet litt til de rette klossen er på plass igjen...
Mens andre ganger er det kanskje litt feil antall klosser og fordelingen litt feil, og da vakler tårnet litt til de rette klossen er på plass igjen...
Tror nesten jeg må kjøpe meg en eske lego og bygge litt igjen, et koselig tårn i mange farger og akkurat den riktige balansen i klosse-mixen :-)
1 kommentar:
bare kom innom, vi har en HAUG med legoklosser som sikkert kan brukes til å filosofere litt over også! Spesielt gode å tråkke på er de derimot ikke (som jeg kan skrive under på, da jeg tråkket barbent på en i natt kl. 03...)
Legg inn en kommentar