Kort oppsummert...

Joda, det er liksom sommerferie - men jeg mangler litt feriestemning i grunnen...

Kort oppsummert kan jeg vel si at det har regnet en del.....

...så jeg har fått strikket litt...

... mens gresset har grodd enda litt til... og turbotrimmern ikke vil starte. Så kom det litt regn til... så da tok jeg like så godt oppvasken, og etterpå strikket jeg litt til...

Så var jeg ute en tur, og kom hjem klissvåt. Da er det fint å ha peis :-) Fyrte litt i peisen og laget kakao. Mmmm, og så leste jeg videre i triologien til Stieg Larsson (runde II) mens det trommet på taket..

* * *

Men det er jo egentlig dette som er ferie... slappe av og ikke gjøre noen ting - bare kose seg, men selv det kan bli nok etterhvert.. så nå blir det litt juleverksted her - i påvente av littegranne oppholdsvær.

Med motorsag og strikketøy i baggasjen

Jeg er jo ganske heldig i grunnen, som har to storesøstre med ditto trivelige svogere. Men at jeg skulle få med meg en diger eske med en splitter ny motorsag hjem her om dagen - det var litt i overkant av å være heldigris spør du meg! Men også en fantastisk flott bursdags/julegave å få litt på forskudd.

Med hytte i skogkanten har jeg etterhvert innsett at verktøy ofte er halve jobben. Og som hytteeier trenger man faktisk litt av hvert verktøy og utstyr for å holde hytte og tomt i orden.

Motorsag har stått på ønskelisten en stund - men det har vært litt kjedelig å gå å se etter det i butikkene. For det er alltid en mann som står bak motorsag-disken, og han er alltid svært belærende eller uinteressert når et kvinnemenneske nærmer seg "mannfolk-domene" nr 1 : motorsag-avdelingen - og det kan bli litt slitsomt.

Så jeg har lånt motorsag og lånt folk til å sage og fått masse god hjelp egentlig med saging når jeg har måtte felle trær - men det er jo litt gøy å få det til selv også!

Nå som ny motorsag er i boks, gleder jeg meg enda litt mer til del II av ferien... til litt bråk og støy og saging.. om jeg får startet den da ;-)

Som en motvekt til motorsagen må jeg jo pakke med meg litt strikketøy også da... snakk om strikkende motorsagfører..

Myk start på uka

(Bilde: Jeg har verdens vakreste rose på terrassen, og den måtte bare foreviges...)

Jeg gamblet litt og tok bilen inn til jobb idag og satset på at mange på Bygdøy var på ferie og enda flere av de som vanligvis parkerer der ikke var på jobb - og at det skulle være masse ledig plass.... men dengang ei... Bygdøy-folket hadde tydeligvis ferien hjemme. Så det ble en liten morgen-spasertur på vei til jobb idag. Men utover det var det jo bare en fryd å kjøre bil uten særlig kø og bare bruke 40 minutter helt inn til kontorplassen min! Så jeg tror vi lar busser og NSB får være i fred denne uken og heller satser på litt ekstra CO2 utslipp...

Litt rart var det å være tilbake på jobb, men dagen gikk fort. Og stemningen nå på sommeren er så annerledes enn ellers - alle tar seg tid til en liten prat og folk er så ekstra "lyse og glade" i humøret liksom.

Selv om det var tilbake på jobb, så ble dagen ganske fin for da jeg kom hjem fant jeg en bulkete boblekonvolutt med deilig garn fra Strikk Innom i postkassen. Det er vel verdens beste post å få i kassen! Tre spennende nøster i deilig ull-blandinger og vakre farger - så jeg får vel i allefall si at garnfangsten i sommer har vært bra! Så om ikke sola skinner så skal jeg vel ha litt å henge fingrene i likevel.

Om den første og siste.. og alt midt i mellom

Det er noe spesielt med de(n) aller første og de(n) aller siste. Årets første norske jordbær er alltid best, den første koppen med nytrukken kaffe om morgenen er alltid ekstra god, de første tulipanen som kommer er stats, den første biten av en fersk ørret-middag er virkelig den beste, de første sidene i en bok er alltid spennende og starten på et nytt strikketøy er alltid best.

Verre er det når det er den aller siste; feriedagen, siden i en knallgod bok, den siste twist-biten i bollen eller den siste etappen på en flott fjelltur.

Hvorfor er alltid den første og siste liksom så mye mer/bedre, enn alt midt i mellom?

Nå er det aller siste dagen i første del av sommerferien, litt rart at den allerede er over. Litt uvant å planlegge en hverdag i morgen, med tidlig start i morgen og tidlig leggetid i kveld. Pakke sekk og legge alt klart til i morgen - skru på jobb-bryteren igjen liksom.

Akkurat som den første dagen i ferien var helt spesiell fordi den nettopp var den første dagen i ferien. Jeg kunne virkelig puste dypt og godt og bare nyte alle fridagene som lå forran meg. Glede meg til å fylle de med akkurat hva jeg ville uten å løpe etter klokka....

Dagene midt i mellom har vært fine de også, men likevel er det liksom den første og siste dagen jeg biter meg spesielt merke i.

Siden ferien ble en noe "gråværs-preget" affære, startet jeg på'n igjen med triologien til Stieg Larsson. Leste den i fjor for første gang og fikk dilla da. Like spennende å starte på'n igjen i år. Best var selvfølgelig de første kapitelene, når jeg liksom kunne huske meg tilbake. Men det mest overraskende var at jeg ble like "revet med" nå, akkurat som i fjor. Men fordelen i år var at jeg hadde boknr 2 klar da boknr var ferdiglest. Det hjalp det! Og enda har jeg en kjempebok igjen :-) Så foreløpig er jeg ikke kommet til den siste siden her, og godt er det!

En uke med regnværsferie krever sin kvinne

At ferien startet med et brak (les: tordenvær og regnbyger) var egentlig litt deilig - så jeg rakk å "lande" litt først. Men EN hel ferieuke med stort sett regenvær, byger og skyer er litt trøstesløst og kjedelig.

Men idag glimtet det til med litt sol mellom skyene, og jeg tenkte det var en fin anledning til å ta turen til Hadeland for å kvittere ut kjentmannsposten ved Solobservatoriet :-) Det var deilig å liksom ha et "oppdrag" med sekken på ryggen igjen. Og joda, jeg pakket med både ekstra sokkeskift og regntøy... nederst i sekken. Litt mat og en termos med kaffe - og jeg var klar for to fluer i en smekk! For det er jo ikke bare solobservatoriet som ligger på Hadeland, men også Du Store Alpakka (produsentene av alt det deilige myke alpakka-garnet). Jo, jeg hadde et lite sideoppdrag til - å se om denne utkanten av Oslo kunne være et fristende sted å bo...

Etter å ha kjørt gjennom ca 3 forskjellige værvarsler skjønte jeg at det nok ikke var retningen å dra idag. Fra sol i Enebakk til skikkeliog skybyger lenger nord. Da jeg kom til Harestua, plaskregnet det - så jeg dro videre til Jaren hvor Du Store Alpakka holder til, og la inn et ønske om go'vær på vei hjemover.

Lagerutsalegt til Du Store Alpakka var ikke så stort, men de hadde en hyggelig butikk med alle produktene sine. Alt av garn, pinner, knapper, oppskrifter - og en mengde ferdigstrikkede plagg i myk myk alpakka, i alle regnbuens farger... Snakk om å komme inn i selveste "godtebutikken"! Det måtte jo bli "litt" garn, et sokke-strikke-hefte og en ny heklekrok før jeg kom meg ut i bilen igjen...

Det ble en ny tur inn og ut av skybyger nedover også - og Solobservatoriet får nok vente til en annen anledning. Men nistepakken og termosen ble tatt i bilen, mens blikket søkte etter hyggelige plasser. Det var utrolig mange hyggelige plasser nedover, med frodige og blomstrende grøftekanter og knallgrønne jorder, flotte gårder og gamle hus. Jeg tror nesten jeg kunne tenke meg å bo oppi der, enda litt mer på landet - men en del mer usentralt er det jo... så vi får tenke litt mer på den saken tror jeg.

Vel hjemme kunne jeg utrolig nok finne frem shortsen igjen - ja, i allefall for en times tid da ;-) så kom gråskyene igjen... Men til i morgen har jeg bestilt go'vær, og håper det blir en anlending å pakke sekken igjen.

Ferien startet med et brak!

(bilde: ferien startet med bulder og brak

- og en fantastisk himmel/solnedgang etterpå!)

Det har vært travle uker før ferien med landbruksoppgjør og svingninger i valutaen blir det litt ekstra jobb på oss punsjere.

Litt trist å måtte sitte inne i det flotte været, mens vi titter ned på lett-/sommerkledde mennesker som nyter lunjsen og en "kald en" under parasollen på uteresturanten nedenfor. Men EN fordel har det vært, og det er at inne på jobben er det forholdsvis svalt i forhold til hjemme/ute... så hottur-heitur blir det først på vei hjem, på klamme tog og busser...

Men 1. juli fikk vi noen nye knallgrønne busser her i bygda - og de har klimaanlegg :-) Selv om selve bussen ikke er så "fin" så er det deilig med nye seter, blanke vinduer og "frisk luft" på vei til og fra jobb. Hadde de bare ikke gynget sånn... det er akkurat som bussen er blitt litt høyere og mer ustabile - der de vaier avgårde langs den svingete RV155. Så nå kreves det litt mer av en kollektiv-stirkker for at pinnene skal finne maskene underveis. Men vi får øve så går det seg vel til med litt trening.

For mer busskjøring blir det etter ferien også - for søknaden om P-plass på jobb ga liten uttelling siden jeg hverken kan flagge med syke foreldre eller barn... Om ikke noen har noen foreldre eller barn å låne bort da ;-)

Nå er det imidlertid ferie - endelig! Den blir litt oppstykket og delt, men bare følelsen av ferie er usigelig deilig.... Nå er klokka tatt av armen, og kroppen styrer selv når det er på tide å stå opp, sove, spise eller finne på noe. At mange blir litt "rare i fjeset" når jeg sier jeg ikke har så mange ferieplaner, får heller være deres problem. For meg er ferie å leve slik at livet går i takt med meg selv og nyte dagene, være ute, gjøre ting jeg ikke får gjort ellers og kanskje lære meg noe nytt?

Riktig god sommer til deg også - på din måte!