Hurra for Grankroken!

Her er det påskeferiestart endelig! Skal bli godt med noen fridager nå.

Men jeg ser med forundring i kalenderen at det idag også er 9 år siden jeg kjøpte hytta i skogen - som fikk navnet Grankroken. Jeg kan nesten ikke tro det er såååå lenge siden...

Grankroken ble raskt mitt lille paradis, hvor jeg dro med glade og triste tanker, gode venner og mutters alene. Hvor jeg og andre har fått ladet batteriene opptil flere ganger. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skulle ha overlevd uten "jordingsstasjonen" min der i skogkanten på Øvre Romerike...

Det er noe eget med hytta, hvor alt er veldig enkelt og manuelt. Der hvor naturen liksom har hovedrollen, med skogen og dyrene tett på. Der hvor alt tar litt lenger tid, og livet samtidig føles litt mer ekte. Hvor det er lettere å puste fritt, og skuldrene faller på plass, der hvor "verdensproblemene" blir til ubetydelige detaljer, og de kreative ideene blomstrer godt.

Hurra for Grankroken!

Litt hverdag i påskeuken går jo ganske så bra!

Det var liksom litt nedtur når "alle" ønsket god påske før palmehelgen, og liksom var i strålende småpratende feriemodus. For jeg, jeg skulle jo jobbe den halve påskeuka...

Så var det sommertiden som ventet på søndag. Miste en hel time om morgene føltes litt brutalt.

Mandagen kom med vekkerklokke som vanlig, men jammen var jeg våken - og det på tross av den hele timen jeg hadde mistet...

Var visst litt treg likevel, så jeg mistet bussen min, og siden det var påskeferie for skolen var det en halv time til neste buss - så da ble det jommen tid til frokost og morgenstell uten stress! Det var bare så deilig å slippe morgenstress!

Bussturen inn til byen gikk radig unna, det var jo nesten søndagstrafikk - og jeg fikk jo knapt strikket noen få omganger før bussen var fremme (nesten litt irritert?)! Og for første gang på hundre år var bussen fremme før tiden!

Toget som skulle ta meg videre måtte jeg vente på, og det på tross av at det var i rute mens jeg var alt for tidlig ute! Det var nok vogner, en blid konduktør og massevis med ledige seter - på en mandag i verste rushtiden liksom!! Utrolig, men faktisk noe å virkelig glede seg over.

På jobb var det stille på telefon, lite mail og rolig i kontorlandskapet. Fikk jo gjort masse!!

Nei, så litt jobbe-hverdag i påskeuken er egentlig ganske deilig det!
Nå er det bare en dag igjen på jobb før det blir mange dager med deilig påskefri. Om været blir sol eller grått og trist, så gjør det ingen ting. Fri er fri, og det skal bli utrolig deilig uansett

Ja, og skulle sola stikke innom en tur blir det bare enda bedre!

God påske!

På jakt etter påsken blant tellekantene

Egentlig begynte det med at jeg hadde vasket sengetøy og skulle legge det inn i skapet, men der var det litt uorden i tellekantene *fnis* så det måtte ryddes litt. Tenkte jeg like gjerne kunne sortere frem de gule dukene og håndklærene med det samme - for det er jo snart påske!

Så jobben med å legge bort sengetøyet ble plutselig en liten oppryding i skapet.

Først måtte jeg bare spørre meg selv om hvorfor jeg ikke hadde ryddet vekk litt gamle duker, sengetøy og håndklær tidligere - før jeg tok fatt på rydde-haugen.

Noe kunne kastes, noe går til filler, noe skal opp på hytta og noe blir lagt sirlig inn i hyllene sine igjen. Deilig!

Men haugen med kastefiller og "ikke brukt på mange år" roper liksom til meg, "Hei, har du tenkt på at vi kan brukes til noe annet??" Hvorfor kommer liksom alle ideene nå - rett før de skal i den "store sorte"?!
Hvorfor er plutselig alle bloggene fulle av kreative folk som syr om, og tar i bruk 60-talls moten igjen?
Jeg som var så godt i gang med oppryddingen...

Enden på visa ble jo at jeg nå sitter med en liten haug duker, gardiner, sengetøy og håndklær som jeg plutselig ser litt ny nytte i - De må bare omformes litt først! Så nå får vi se om symaskinen må frem i helgen :-) og starte blogg-jakten på de gode ideene der ute.

Men den aller beste go'biten i ryddingen var da jeg fant rullen med nydelige broderte duker fra Tante Ingebjørg. Hun hadde alltid broderiposen med seg, så når jeg tenker på henne er det posen med alt det fargerike broderigarnet jeg ser for meg, og hendene hennes som broderte og broderte, mens hun drakk kaffe m/fløte mellom hver knute... gode minner.

Og jo da, jeg fant noen gule påskeduker og gule håndklær også!

Snø og solskinn i skogen

Hytta er mitt fristed nummer én, men den krever også litt arbeid og innsats. Idag stod det snømåking av hyttetaket på programmet og turen gikk oppover på søndagsstille veier mot Romerikes dype skoger.

Fordelen med en hytte i nærheten er jo at jeg får brukt den masse, og kan ta en snartur på impuls akkurat når det passer best eller været er knall. Men i vinter har det blitt lite turer oppover dessverre.

Det var lite hyttenaboer å se, og siden innkjøringen til hytta var godt begravet under et lass med snø - parkerte jeg freidig midt i veien... og håpet å få måkt plass til bilen før noen hadde tenkt seg forbi. Det gikk bra! Men det tok sin tid - skaresnø på toppen, med litt hardpakket "skavler" etter måke-traktoren, og nederst et godt lag med sukker-snø. En god halvannen time senere kunne jeg parkere bilen på tomta :-) Phu!

Men sola kom og snøen glitret. Kaffetermosen ble dratt frem sammen med en medbragt rosinbolle fra sekken. En liten pust i bakken før stien inn til hytta skulle måkes måtte jeg ha. Og der stod jeg liksom å så utover mitt lille paradis, i skogens ro mens noen kvitrende glade småfugler nok trodde våren var på vei... At det skal være så usigelig godt bare med skogens stillhet og frisk luft...

Den neste drøye timen gikk med til mer måking, og jeg fant etterhvert både trappa og terrassen, og kunne omsider låse meg inn. Ikke alt for kaldt inne, men det morsomme var at her var det full jul fremdeles... :-)

Jula og nyttår gikk ikke helt som planlagt, så nyttårshelgen ble tatt hjemme (så da fikk jeg ikke pakkert bort jula på hytta). Så der stod nissemor med røde lys og røde løpere lå på bordene... Litt komisk var det!

Egentlig kunne jeg bare ha pyntet ferdig til påske, men tenkte det var best å vente litt... men jula, den fikk jeg omsider ned i esken sin.

Det som mangler nå er noen deilige fridager og en god lang tur til hytta igjen - så jeg får tatt litt av taket også... for drøye 2,5 times måking føltes egentlig mer enn nok..

Valgets kvaler

Stort sett er det bra å kunne ha flere valg, så man føler man tar sine egne valg. Mens andre ganger er det ikke bare bare å velge - i allefall ikke om det er mange hensyn å ta...

Denne uken var det tid for en storhandel igjen, og hver gang jeg skal ut å ha litt mer enn bare melk & brød lurer jeg på hvilke faktorer som skal få avgjøre hvor jeg skal legge handelen min; de økonomiske, miljømessige, være lojal, minst mulig tidsbruk, gode tilbud?, vareutvalg med litt å velge i, sunnhet/ferskhet, lokalmiljø .... det er jammen meg mange hensyn å ta.

Siden jeg til daglig jobber i dagligvarebransjen og server ULTRA, Meny, Centra og Jacobs butikkene, burde jeg jo være lojal å handel der, der får jeg jo også personalrabatt. Men skal jeg handel i en av våre butikker må jeg kjøre bil, og det tar lengre tid enn å handel her hjemme. Men utvalget og tilbudene er bedre i våre butikker, enn i butikkene her hjemme. I tillegg får jeg fersk fisk i våre butikker...

Her jeg bor er det bare Spar og Rema - konkurrentene våre - men handler jeg her, sparer jeg penger i drivstoff (jeg kan gå til butikken, eller kjøre bare noen få minutter), jeg sparer derfor miljøet for forurensing og ikke minst støtter jeg opp om de lokale butikkene. Og Spar er jo en slags lillesøster - siden de også er en del av NorgesGruppen.

REMA har svært lite fristelser, så du kan si det er litt billig å handel der. Men frustrasjonen blir ofte stor over alt jeg IKKE finner. På Spar har de mange gode tilbud, men jeg opplever de generelt dyrere enn alle andre. Det er lite ferskvarer der, men litt mer enn på REMA.
Men de lokale kjøpmennene må støttes litt også, så butikkene våre ikke forsvinner. Jeg sparer en del tid på å handel her hjemme - for reiseveien til butikken er kort. Og det er sånn sett miljøvenlig å handel lokalt.

Denne gangen gikk bilturen til Ski (igjen), så jeg kunne handle i en av "mine" butikker :-) Jeg fikk fersk fisk, ferskt kjøtt, alle de småtingene på handlelisten som har samlet seg opp den siste måneden, jeg fikk noen gode tilbud og jeg handlet litt mer enn det som stod på handlelappen.... Men jeg fikk ALT på handlelisten! Det liker jeg!
Selv om jeg forurenset med bilkjøring og ikke støttet de lokale kjøpmennene i bygda...

Hmmm..

Så nå får jeg vel ta de neste småhandelene frem til neste storhandel her i bygda... Er jammen ikke lett dette når det er så mange hensyn å ta - og det bare for litt middagsmat og litt melk & brød!

(Logene er lånt fra butikkkjedenes egne sider, og de lekre matbildene er lånt fra Meny.no)

Jubileum og minneverdige nettverk

(Bilde: Glade føtter, på tur med vindamene til Geilo - her fra en rast i lyngen! - et godt minne!)

Det er greit at årene flyr og at man helst ikke ønsker så mye fokus på alle årene som har gått, men at jeg akkurat skulle ha feiret 10 års jubileum burde jeg jo ha husket da...

28. februar 2000 - for bittelitt over 10 år siden - startet jeg i CentraGruppen, som det dengang het. Nå heter selskapet Meny AS og er en del av NorgesGruppen. På de ti årene har jeg byttet både sjefer, stillinger og ikke minst kolleger.

Hvorfor jeg kom på det nå? Jo, det lå en ny invitasjon i mailboksen min her, fra en tidligere sjef/kollega om å bli med i nettverket hans på LinkedIn. Der ligger profilen min med tidligere arbeidserfaringer etc. og utenfor dagens jobb stod det 10 years!

Å klikke gjennom kontaktene man har, enten det er på LinkedIn eller Facebook eller andre sosiale medier - er litt nostalgisk da. Alle de gamle kontaktene minner meg på hvor jeg har jobbet, gått på skole, hva jeg har gjort og ting man har erfart gjennom mange år - alt dukker opp igjen når fjesene og navnene kommer til syne på "vennelisten".

10 år - det virker nesten som i fjor... men jeg må vel bare innse at det begynner å bli en halv evighet siden. Selv om firma har byttet navn, og jobbinnholdet er ganske anneredes idag, er disse kontaktene og nettverkerne hyggelige påminnelser fra "gamle dager".

Men om 10 år burde feires eller vært signalet for å finne på noe annet, det gjenstår å se...