Snart jul...

Det går raskt mot jul nå, og jeg liker godt disse merkedagene eller dagene som har et spesielt oppdrag liksom. Som nå som det er advent, og vi pynter med lys, stjerner og julekrybbe, for å telle ned til julaften. Her i Enebakk har jeg såvidt fått frem adventslysene før det snart skal pyntes til jul føles det som..

Noen ganger kan det kanskje bli litt vel mye pynting enkelte steder, og andre dager er det ikke så mye som skal til for å lage fin stemning.

Idag da jeg skulle vinke "ha-det" til Astrid som hadde vært her på lunsj-besøk (takk for rosene!!), var himmelen bare vakker.
Med utsikten til Vågvann, de nakne trærene, den vakre himmelen og den yndige adventsstjernen jeg fikk av Susan for noen år siden - summen av det var mer enn nok for å gi meg skikkelig julestemning. Manglet ikke en nisse der!
Men noen nisser blir det nok her etterhvert også...

Vaffeldugnad?

(Det lekre bilde er lånt fra Regal, som bla selger vaffelmix)

På jobb var det tradisjon med fredags-vafler da vi holdt til på Smestad. Men etter at vi flyttet sammen med resten av konsernadministrasjonen til Skøyen er det blitt svært lite vafler. Kanskje ikke så rart når det er over 500 munner å mett - og det kan bli grådig mange vaffelplater hver fredag...

Uansett drømmes det fremdeles om fredagsvafler og de nevnes ofte. Idag var vafler tema i lunsjen igjen. Kanskje det blir vafler i morgen? Skal vi ta tilbake jernet og steke på kontoret?

Vi har til og med oppsporet det gamle vaffeljernet vårt fra Smestad og det er selvfølgelig/dessverre "beslaglagt" (les: tatt i besittelse) av den nye kantinen (som nesten aldri bruker det!)

På vei hjem idag tok jeg likeså godt turen innom Elkjøp og kjøpte et dobbelt vaffeljern :-) Sammen med noen poser vaffelmix fra butikken, kan vi kanskje få igang en liten fredags-vaffel-dugnad i B-fløyen, i god gammel vaffel-ånd igjen?

Det må jo også fortelles at jeg har havnet i feil kontorfløy - B-fløyen - og alt det sosiale, alle utsmykking, alle spill & morro og de fleste folkene sitter i A-fløyen. Så nå er det på tide at B-gjengen tar moroa og kosen litt tilbake!

Sammen med vaffeljernet lå det forøvrig et lite hefte med tips og oppskrifter på alt det du kan lage i et vaffeljern. Men det geniale var tipset om hvordan du kan rengjøre et jern - med en egen vaskevaffel! Klikk deg inn på Wilfa så finner du oppskrift og fremgangsmåte!

Så nå gleder jeg meg til morgendagen og eimen av vaffelduft på kontoret igjen...

Og helt til slutt - jeg har til og med funnet en oppskrift på vaffel-votter :-)

Ad omveier til nye perler

(Bilde: Myrlandskap ved Skjelbreida med starten på høstens vakre fargemix)

Idag har jeg virkelig hatt en flott tur i marka. Jeg synes egentlig det er best med blåmerka stier (bort fra skogsbil-veiene), men idag tok jeg noen andre stier, så for litt variasjon valgte jeg rødmerkede løypetrasseer...

Jeg innså jo at å velge rødmerkede løyper etter 100 dager med nedbør, egentlig var en risiko - men jeg får si at selv om det til tider ble litt vel bløtt, så fant jeg noen nye perler på veien fordi jeg ikke gikk på "gammel vane".

Som regel er det jo lett å velge de stiene man kjenner, og da kan man jo gå litt i blinde. Men når man tar en omvei eller går til målet via en løypetrassee isteden for på en kjent sti så blir det liksom dobbelt opp med nye opplevelser.

Jeg fant flere fine telt/rasteplasser og flotte utsiktspunkter - det er nesten så man angrer på at man ikke var der for å overnatte... Jeg fant også noen gyldne kantareller :-) og masse bær, så jeg burde ha tatt en liten matauk. Marka har jo så mye å by på, og jeg møtte flere med soppkurver og bærspann underveis - dt er hyggelig synes jeg. Og det var mye folk ute langs hovedtrasseene, men litt mindre folk lenger inne i skogen.

Det er utrolig mye blåbær i skogen fremdeles, så jeg fylte magen underveis :-) Fant også masse krøkebær og det er nesten litt synd at ingen plukker disse - for maken til tørsteslukker skal du lete lenge etter. Da vi var på jakt i Finmark i fjor spiste vi masse av disse bærene - som jeg tidligere bare har tråkket forbi. Men nå er de like "verdifulle" som blåbærene for min del.

Også var det kantarellene da... Jeg er jo egentlig ingen sopp-plukkende-turdame for jeg kan svært lite om hvilke sopp man kan spise og ikke. Men kantarellene er jeg ganske trygg på, og de dukket opp underveis med jeve mellomrom. Hadde egentlig ikke tenkt å plukke, men så ble det med noen "gyldne gulinger" hjem likevel.

Jeg fikk også testet ut de nye tursokkene mine som jeg strikket tidligere i år. Det er alltid litt spennende når go'tursokkene må byttes med et par nye, for det å finne riktig mix av tykkelse på sokkene som skal passe i støvlene er ikke alltid bare bare. Så jeg har lett for å drøye i det lengste før jeg skifter ut tursokkene.Men de nye "Army Inspired Socks" funka utrolig fint, sammen med et par veldigtynne ullsokker. Så nå er sokkemixen klar for jakttur :-) med damene til Hadeland.

Så jeg får vel bare i at dagen har vært toppers, med go'vær og en fin tur. Håper det blir flere sånne dager utover høsten :-)

En bananeske full av gamle mimresaker

Det er egentlig litt artig å rydde i gamle gjemmer for da finner man ofte noe rart, annerledes og ting man egentlig har glemt. Eller rett og slett noen gode gamle minner.

I ferien hadde jeg opptil flere dager med regn, så jeg ryddet litt i anekset på hytta. Der stod det fremdeles igjen noen flyttekasser fra jeg flyttet fra Oslo til Enebakk for drøye 3,5 år siden. Skikkelig artig egentlig, for hva fant jeg; jo flere album og "scrap-bøker", frimerkesamlingen min og flere permsett med håndarbeidshåndbøker av ymse slag.

Selv om det tar plass å samle minner, så er det jo usigelig gøy å ta de frem da....

Avisutklippet fra 1975 da jeg og storesøster Britt var fotomodeller og reklamerte for Lada-bil! Det var den gang man fikk en ny bil for 30.000... og det i annonsen var oppfordring til rallykjøring - med LADA :-)

Albumet med bilder av meg og søstrene da vi var små (og storesøster Britt ca 19 år) Her er Størstesøster Britt med meg på fanget og mellomsøster Torhild til høyre;

Eller da jeg hadde hodet fullt av lyse krøller... og svoger Tom var en skikkelig "ung kjekkas" (bilde: mellomsøster Torhild, svoger Tom og meg selv med lyse lokker...);Håndarbeidspermene med oppskrifter hvor det artigste egentlig var å studere hårfrisyre og brillemote fra noen 10-år tilbake... Skikkelig retro, og moderne igjen idag;

Scrap-booken med gamle invitasjoner og minner fra jeg jobbet i Rimi/Hakon bla. Da hadde vi også mail, men mye gikk fremdeles på faks og pr brev så invitasjoner etc ble alltid sendt på fargerike papirer pyntet med strek-figurer etc. Her er invitasjon til Høsttakkefesten til oss i It-gjengen (eller foreningen for optimister! ) ispedd en god dose internhumor;

Håndarbeidsboken fra Dovre fra 1964 med strikke-oppskrifter på flotte strukturmønster, som noen kaller "nye" idag... og ikke minst kunnskapen om hvordan du tar vare på mannen din, så han holder seg best mulig i klesveien (jeg spøker ikke! - det var full jobb å være husmor den gang).

Eller en gammel kundeavis fra jeg jobbet i Centra Mat på slutten av 80-tallet, dengang vi reprofilerte Centra Mat og det virkelig ble laget en diger kampanje for å fortelle hvor stort utvalg vi hadde, hvor mye du som kunde hadde å velge i, kvalitet men likevel også en mengde varer til faste lave priser.... Nesten som vi kjører på Meny idag - så det gode gamle kommer igjen;

Nå er bananeskene fått blitt med hjem, og innholdet er fordelt i hyller og skap, etter flere runder med humring og gleden over alle gode minner. Jeg tror disse skal få bli med videre på veien!

Fra ferie til hverdag

Selv om ferien kanskje ikke ble helt optimal i år, var det stor overgang å skulle begynne å jobbe igjen denne uken. Det tar liksom litt tid å skru om modusen fra ferie til jobb.... og det er noe idet at man ikke vet hva man har, før man har mistet det. Var kanskje litt sur og lei av alt regnværet (i nesten 4 uker), og det er litt synd at det overskygger alle de andre fordelene med ferie...

Etter to dager på jobb vet jeg hva jeg ville ha valgt, om jeg kunne velge; heller enda en uke med regnværsferie enn en uke inne på kontoret (mens solen skinner utenfor!)...

Det å leve livet uten klokke, og ikke minst slippe å ha vekkerklokka på, det å kunne la dagsformen og innfall få styre innholdet av dagen, det å rekke å spise en lang og sen frokost med gårsdagens avis til. Eller bare å sitte på trappa med en kaffekopp og glo mens tankene liksom svever avgårde mellom søvn og drømmetilværelse. Ta seg tid til å glede seg over morgensola som kommer smygende gjennom gardinene på badet (da sola endelig kom). Det å strikke ferdig en sokk i løpet av dagen, eller å glemme tiden mens man driver med de syslene man liker aller best uten tanker for klesvask eller innkjøp. Eller å vaske vinduer akkurat fordi man har lyst (jo da, det trengtes også) - og bli veldig fornøyd etterpå. At man kan bli så glad av blanke vinduer...Eller å plukke en ny bukett hver dag med lyng, blomster, kornaks og vekster fra skogen til å pynte på bordet med... Det å kunne sitte musestille, gå en tur eller være veldig i aktivitet akkurat som det passer deg best. Rett og slett å leve livet helt i egen takt, uten å måtte sjekke, spørre, informere, koordinere med noen andre.

Ja, det var visst dette jeg glemte da jeg blei så sur å lei av regnværet i ferien...; alle de andre feriegodene. Så jeg får nok revurdere å heller si at ferien var TOPP!

Kort oppsummert...

Joda, det er liksom sommerferie - men jeg mangler litt feriestemning i grunnen...

Kort oppsummert kan jeg vel si at det har regnet en del.....

...så jeg har fått strikket litt...

... mens gresset har grodd enda litt til... og turbotrimmern ikke vil starte. Så kom det litt regn til... så da tok jeg like så godt oppvasken, og etterpå strikket jeg litt til...

Så var jeg ute en tur, og kom hjem klissvåt. Da er det fint å ha peis :-) Fyrte litt i peisen og laget kakao. Mmmm, og så leste jeg videre i triologien til Stieg Larsson (runde II) mens det trommet på taket..

* * *

Men det er jo egentlig dette som er ferie... slappe av og ikke gjøre noen ting - bare kose seg, men selv det kan bli nok etterhvert.. så nå blir det litt juleverksted her - i påvente av littegranne oppholdsvær.

Med motorsag og strikketøy i baggasjen

Jeg er jo ganske heldig i grunnen, som har to storesøstre med ditto trivelige svogere. Men at jeg skulle få med meg en diger eske med en splitter ny motorsag hjem her om dagen - det var litt i overkant av å være heldigris spør du meg! Men også en fantastisk flott bursdags/julegave å få litt på forskudd.

Med hytte i skogkanten har jeg etterhvert innsett at verktøy ofte er halve jobben. Og som hytteeier trenger man faktisk litt av hvert verktøy og utstyr for å holde hytte og tomt i orden.

Motorsag har stått på ønskelisten en stund - men det har vært litt kjedelig å gå å se etter det i butikkene. For det er alltid en mann som står bak motorsag-disken, og han er alltid svært belærende eller uinteressert når et kvinnemenneske nærmer seg "mannfolk-domene" nr 1 : motorsag-avdelingen - og det kan bli litt slitsomt.

Så jeg har lånt motorsag og lånt folk til å sage og fått masse god hjelp egentlig med saging når jeg har måtte felle trær - men det er jo litt gøy å få det til selv også!

Nå som ny motorsag er i boks, gleder jeg meg enda litt mer til del II av ferien... til litt bråk og støy og saging.. om jeg får startet den da ;-)

Som en motvekt til motorsagen må jeg jo pakke med meg litt strikketøy også da... snakk om strikkende motorsagfører..

Myk start på uka

(Bilde: Jeg har verdens vakreste rose på terrassen, og den måtte bare foreviges...)

Jeg gamblet litt og tok bilen inn til jobb idag og satset på at mange på Bygdøy var på ferie og enda flere av de som vanligvis parkerer der ikke var på jobb - og at det skulle være masse ledig plass.... men dengang ei... Bygdøy-folket hadde tydeligvis ferien hjemme. Så det ble en liten morgen-spasertur på vei til jobb idag. Men utover det var det jo bare en fryd å kjøre bil uten særlig kø og bare bruke 40 minutter helt inn til kontorplassen min! Så jeg tror vi lar busser og NSB får være i fred denne uken og heller satser på litt ekstra CO2 utslipp...

Litt rart var det å være tilbake på jobb, men dagen gikk fort. Og stemningen nå på sommeren er så annerledes enn ellers - alle tar seg tid til en liten prat og folk er så ekstra "lyse og glade" i humøret liksom.

Selv om det var tilbake på jobb, så ble dagen ganske fin for da jeg kom hjem fant jeg en bulkete boblekonvolutt med deilig garn fra Strikk Innom i postkassen. Det er vel verdens beste post å få i kassen! Tre spennende nøster i deilig ull-blandinger og vakre farger - så jeg får vel i allefall si at garnfangsten i sommer har vært bra! Så om ikke sola skinner så skal jeg vel ha litt å henge fingrene i likevel.

Om den første og siste.. og alt midt i mellom

Det er noe spesielt med de(n) aller første og de(n) aller siste. Årets første norske jordbær er alltid best, den første koppen med nytrukken kaffe om morgenen er alltid ekstra god, de første tulipanen som kommer er stats, den første biten av en fersk ørret-middag er virkelig den beste, de første sidene i en bok er alltid spennende og starten på et nytt strikketøy er alltid best.

Verre er det når det er den aller siste; feriedagen, siden i en knallgod bok, den siste twist-biten i bollen eller den siste etappen på en flott fjelltur.

Hvorfor er alltid den første og siste liksom så mye mer/bedre, enn alt midt i mellom?

Nå er det aller siste dagen i første del av sommerferien, litt rart at den allerede er over. Litt uvant å planlegge en hverdag i morgen, med tidlig start i morgen og tidlig leggetid i kveld. Pakke sekk og legge alt klart til i morgen - skru på jobb-bryteren igjen liksom.

Akkurat som den første dagen i ferien var helt spesiell fordi den nettopp var den første dagen i ferien. Jeg kunne virkelig puste dypt og godt og bare nyte alle fridagene som lå forran meg. Glede meg til å fylle de med akkurat hva jeg ville uten å løpe etter klokka....

Dagene midt i mellom har vært fine de også, men likevel er det liksom den første og siste dagen jeg biter meg spesielt merke i.

Siden ferien ble en noe "gråværs-preget" affære, startet jeg på'n igjen med triologien til Stieg Larsson. Leste den i fjor for første gang og fikk dilla da. Like spennende å starte på'n igjen i år. Best var selvfølgelig de første kapitelene, når jeg liksom kunne huske meg tilbake. Men det mest overraskende var at jeg ble like "revet med" nå, akkurat som i fjor. Men fordelen i år var at jeg hadde boknr 2 klar da boknr var ferdiglest. Det hjalp det! Og enda har jeg en kjempebok igjen :-) Så foreløpig er jeg ikke kommet til den siste siden her, og godt er det!

En uke med regnværsferie krever sin kvinne

At ferien startet med et brak (les: tordenvær og regnbyger) var egentlig litt deilig - så jeg rakk å "lande" litt først. Men EN hel ferieuke med stort sett regenvær, byger og skyer er litt trøstesløst og kjedelig.

Men idag glimtet det til med litt sol mellom skyene, og jeg tenkte det var en fin anledning til å ta turen til Hadeland for å kvittere ut kjentmannsposten ved Solobservatoriet :-) Det var deilig å liksom ha et "oppdrag" med sekken på ryggen igjen. Og joda, jeg pakket med både ekstra sokkeskift og regntøy... nederst i sekken. Litt mat og en termos med kaffe - og jeg var klar for to fluer i en smekk! For det er jo ikke bare solobservatoriet som ligger på Hadeland, men også Du Store Alpakka (produsentene av alt det deilige myke alpakka-garnet). Jo, jeg hadde et lite sideoppdrag til - å se om denne utkanten av Oslo kunne være et fristende sted å bo...

Etter å ha kjørt gjennom ca 3 forskjellige værvarsler skjønte jeg at det nok ikke var retningen å dra idag. Fra sol i Enebakk til skikkeliog skybyger lenger nord. Da jeg kom til Harestua, plaskregnet det - så jeg dro videre til Jaren hvor Du Store Alpakka holder til, og la inn et ønske om go'vær på vei hjemover.

Lagerutsalegt til Du Store Alpakka var ikke så stort, men de hadde en hyggelig butikk med alle produktene sine. Alt av garn, pinner, knapper, oppskrifter - og en mengde ferdigstrikkede plagg i myk myk alpakka, i alle regnbuens farger... Snakk om å komme inn i selveste "godtebutikken"! Det måtte jo bli "litt" garn, et sokke-strikke-hefte og en ny heklekrok før jeg kom meg ut i bilen igjen...

Det ble en ny tur inn og ut av skybyger nedover også - og Solobservatoriet får nok vente til en annen anledning. Men nistepakken og termosen ble tatt i bilen, mens blikket søkte etter hyggelige plasser. Det var utrolig mange hyggelige plasser nedover, med frodige og blomstrende grøftekanter og knallgrønne jorder, flotte gårder og gamle hus. Jeg tror nesten jeg kunne tenke meg å bo oppi der, enda litt mer på landet - men en del mer usentralt er det jo... så vi får tenke litt mer på den saken tror jeg.

Vel hjemme kunne jeg utrolig nok finne frem shortsen igjen - ja, i allefall for en times tid da ;-) så kom gråskyene igjen... Men til i morgen har jeg bestilt go'vær, og håper det blir en anlending å pakke sekken igjen.

Ferien startet med et brak!

(bilde: ferien startet med bulder og brak

- og en fantastisk himmel/solnedgang etterpå!)

Det har vært travle uker før ferien med landbruksoppgjør og svingninger i valutaen blir det litt ekstra jobb på oss punsjere.

Litt trist å måtte sitte inne i det flotte været, mens vi titter ned på lett-/sommerkledde mennesker som nyter lunjsen og en "kald en" under parasollen på uteresturanten nedenfor. Men EN fordel har det vært, og det er at inne på jobben er det forholdsvis svalt i forhold til hjemme/ute... så hottur-heitur blir det først på vei hjem, på klamme tog og busser...

Men 1. juli fikk vi noen nye knallgrønne busser her i bygda - og de har klimaanlegg :-) Selv om selve bussen ikke er så "fin" så er det deilig med nye seter, blanke vinduer og "frisk luft" på vei til og fra jobb. Hadde de bare ikke gynget sånn... det er akkurat som bussen er blitt litt høyere og mer ustabile - der de vaier avgårde langs den svingete RV155. Så nå kreves det litt mer av en kollektiv-stirkker for at pinnene skal finne maskene underveis. Men vi får øve så går det seg vel til med litt trening.

For mer busskjøring blir det etter ferien også - for søknaden om P-plass på jobb ga liten uttelling siden jeg hverken kan flagge med syke foreldre eller barn... Om ikke noen har noen foreldre eller barn å låne bort da ;-)

Nå er det imidlertid ferie - endelig! Den blir litt oppstykket og delt, men bare følelsen av ferie er usigelig deilig.... Nå er klokka tatt av armen, og kroppen styrer selv når det er på tide å stå opp, sove, spise eller finne på noe. At mange blir litt "rare i fjeset" når jeg sier jeg ikke har så mange ferieplaner, får heller være deres problem. For meg er ferie å leve slik at livet går i takt med meg selv og nyte dagene, være ute, gjøre ting jeg ikke får gjort ellers og kanskje lære meg noe nytt?

Riktig god sommer til deg også - på din måte!

Naturens små underverker

Noen ganger kan jeg bli utrolig imponert over hvordan livet egentlig er - sånn helt i alminnelighet.
Dro igang gå-klippern for å få litt kustus på plenen her på hytta - for naturens gang er tydeligvis at gresset skal gro dobbelt så fort nå om våren. Klippet og klippet og klippet - og borte ved vedstabbelen var det ganske mye gress og "høy" fra i fjor og litt rot som måtte ryddes.

Skulle til å dra på plass presseningen over vedstabbelen og hva finner jeg der - jo et nydelig bittelite fuglereir, med tre små blå/grønne egg i!
Det var rett og slett et lite mesterverk der det lå og balanserte skjørt på vedkubber og hjørnestøttene. Selve reiret så nesten ut som det var kjøpt i butikken, helt sirkelrundt, jevnt og fint i kanten. Makan! og ikke minst utrolig hva småfuglene greier å lage helt uten maskiner, ferdige materialer og flate pakker fra Ikea?

Naturen stopper virkelig ikke å forundre og imponere!