Jubileum og minneverdige nettverk

(Bilde: Glade føtter, på tur med vindamene til Geilo - her fra en rast i lyngen! - et godt minne!)

Det er greit at årene flyr og at man helst ikke ønsker så mye fokus på alle årene som har gått, men at jeg akkurat skulle ha feiret 10 års jubileum burde jeg jo ha husket da...

28. februar 2000 - for bittelitt over 10 år siden - startet jeg i CentraGruppen, som det dengang het. Nå heter selskapet Meny AS og er en del av NorgesGruppen. På de ti årene har jeg byttet både sjefer, stillinger og ikke minst kolleger.

Hvorfor jeg kom på det nå? Jo, det lå en ny invitasjon i mailboksen min her, fra en tidligere sjef/kollega om å bli med i nettverket hans på LinkedIn. Der ligger profilen min med tidligere arbeidserfaringer etc. og utenfor dagens jobb stod det 10 years!

Å klikke gjennom kontaktene man har, enten det er på LinkedIn eller Facebook eller andre sosiale medier - er litt nostalgisk da. Alle de gamle kontaktene minner meg på hvor jeg har jobbet, gått på skole, hva jeg har gjort og ting man har erfart gjennom mange år - alt dukker opp igjen når fjesene og navnene kommer til syne på "vennelisten".

10 år - det virker nesten som i fjor... men jeg må vel bare innse at det begynner å bli en halv evighet siden. Selv om firma har byttet navn, og jobbinnholdet er ganske anneredes idag, er disse kontaktene og nettverkerne hyggelige påminnelser fra "gamle dager".

Men om 10 år burde feires eller vært signalet for å finne på noe annet, det gjenstår å se...

En ny favoritt

Innenfor mange områder er det lett å peke på en favoritt. Det kan være en matrett, et favoritt-garn, en favoritt serie på TV, en favoritt-bok etc.

Jeg har ikke tenkt så mye på det før, favorittene har liksom utpekt seg selv. Så jeg trodde liksom de var på plass. Men så fant jeg plutselig en favoritt blant noe jeg vanligvis ikke liker/spiser så mye av - det overrasket meg..

Kjeks-favoritt liksom - jeg?!

Jeg trodde jeg var kurert etter all "overtids-kjeksen" i Hakon-Gruppen for 100 år siden... og har kun en pakke "nødkjeks" i skapet. Men nå kan jeg jommen meg si at jeg har en kjeks-favoritt også - og må ta meg en sving innom kjekshylla i butikken neste gang.

Den nye favoritten heter nemlig Sætre Dots og er en dobbel mørk kjeks med fyll. Den finnes i to varianter; en med hvitt fyll (super-favoritten) og en med mørk sjokoladekrem.

Så herved følger oppfordringen til alle om å prøve den... og er du skikkelig matlei kan du faktisk dekke dagbehovet ditt ved å spise 28,5 kjeks om dagen ;-)

Fiskeboller - rett fra havet?

Dagens middag skulle helst stått på bordet da jeg kom hjem fra jobb idag, men som vanlig måtte den først lages. Det stod fiskeboller & brokkoli på menyen, for her må det gå fort.

Var i sving med sausen og skulle spe den med litt kraft fra bollene, da jeg holdt på å røre meg helt bort i et lite latteranfall.... for hva står det på begeret med fiskeboller? Jo, det stod;

Fiskeboller

Hjemmelagde av fersk hysefilet

Rett fra havet

Lurer på hvor de er fisket, for de var virkelig kjempegode, og litt grove med smak av fisk og muskat... Mmmm.

Men jeg begynner jo nå å skjønne hvorfor barn av idag tror fiskepinner og fiskeboller fiskes i havet...

Dagen er ikke helt den samme uten...

Jeg hadde som vanlig ikke så veldig godt tid før bussen min skulle gå fredag morgen, men rakk akkurat en snartur innom postkassen for å ta med meg avisen på bussen.

Men her var noe alvorlig feil, det var fredag og avisen var tynn som en vanlig onsdagsavis... ikke noe A-Magasin som ramlet ut... Ja, ja avisen fikk nå bli med på bussen likevel.

Bussen kom og jeg fant meg en plass i den "opplyste" delen av bussen som vanlig. Men siden det var fredag var det ikke strikketøyet som skulle opp av sekken, men A-magasinet som jeg gleder meg til gjennom uka.

Men så var det jo ikke noe A-Magasin der denne fredagen. Jeg tok frem avisen istedet, men det ble liksom ikke helt det samme.

A-Magasinet er på en måte en "ting" som jeg forbinder med god tid og litt saktmodighet på en måte. Jeg liker det når jeg kan lese mer rundt en sak enn avisenes korte ingresser, når du får møte folkene bak saken, eller høre fakta fra en helt annen synsvinkel. A-Magasinet er skikkelig fredagslesing for min del, og lesingen avsluttes med sudokuen på en av de siste sidene.

Dagen ble ikke helt den samme uten A-Magasinet... og på hjemturen ble det strikketøy. Men jeg var ganske overrasket over at jeg hadde innarbeidet så "faste rutiner" for kollektivreisen til/fra jobb at jeg kom helt ut av takta da noe ble litt annerledes... Snakk om vanedyr på sitt verste..

Likevel får jeg innrømme at jeg gleder meg til neste fredag for da kommer A-Magasinet - håper jeg...

Glade tulipaner!

Tulipanener er bare som å få våren rett inn i stua. De er til å bli skikkelig glad av.

Kjøpte en ny bunt her til helgen og den står der midt på stuebordet og roper GLEDE lang vei.

Så da måtte jeg bare ta et bilde å dele med andre som kanskje også venter litt

på våren, fargene, lyset og gledene...

Litt farger og blomster i tilværelsen gjør susen spør du meg :-)

Vinnerlykke og fargeglede

Det ble ikke noe vinnerlodd i dagens vinlotteri på jobben, men jeg skal så absolutt i klage for jeg hadde virkelig vinnerlykken her før jul. Men så virker likevel som jeg har litt vinnerlykke likevel.

Her om dagen kjøpte jeg nemlig et million-flax-lodd, som gikk inn med en premie så jeg kunne få to nye lodd. Og jammen vant jeg ikke på et av de også :-)

Idag har jeg vært å "hevet" gevinsten og tenkte jeg måtte kjøpe noe som ga meg et snev av "premie-følelse" - noe bare for glede... og det ble en diger fargerik bukett knasende sprø tulipaner (og enda har jeg noen premie-penger igjen!).

Da jeg kom hjem fra jobben så fant jeg jammen en garn-pakke fra Sokkegarnklubben i posten også - nok en fargerik glede! Så nå føler jeg virkelig at helgen har fått en ekstra god, glad og fargerik start her :-)

Hva hadde vel livet vært uten alle de vakre fargene?!

Livets legeoklosser

Satt på bussen idag på vei hjem med en sambygdning på plassen ved siden av meg. Han løser alltid kryssord og sudoku i Aftenposten, og jeg strikket som vanlig. Han lurte på om jeg strikket en rett og en vrang og håpet jeg skulle komme ut av tellingen. Men så truet jeg med å gi han feil tall til sudoku-rutene hans, og da ble det stille...

Men rutene i kryssoren og sudoku-brettet fikk meg til å tenke på livets legoklosser. Hvordan tilværelsen på en måte er satt sammen av en mange "klosser", om ikke i forskjellige farger som legoklossene, så med forskjellig innhold i hver kloss.

15 venneklosser, 2 storesøsterklosser, 2 jobbklosser, 10 bussklosser, 20 hobbyklosser, 4 bok-klosser og kanskje et knippe hemmelige klosser?

Noen ganger føles det som livets klosser virkelig er på stell og du kan bygge hva som helst uten at det blir et vaklevorent tårn. Det er akkurat riktig antall og fordelingen er optimal.
Mens andre ganger er det kanskje litt feil antall klosser og fordelingen litt feil, og da vakler tårnet litt til de rette klossen er på plass igjen...

Tror nesten jeg må kjøpe meg en eske lego og bygge litt igjen, et koselig tårn i mange farger og akkurat den riktige balansen i klosse-mixen :-)

En bananeske full av gamle mimresaker

Det er egentlig litt artig å rydde i gamle gjemmer for da finner man ofte noe rart, annerledes og ting man egentlig har glemt. Eller rett og slett noen gode gamle minner.

I ferien hadde jeg opptil flere dager med regn, så jeg ryddet litt i anekset på hytta. Der stod det fremdeles igjen noen flyttekasser fra jeg flyttet fra Oslo til Enebakk for drøye 3,5 år siden. Skikkelig artig egentlig, for hva fant jeg; jo flere album og "scrap-bøker", frimerkesamlingen min og flere permsett med håndarbeidshåndbøker av ymse slag.

Selv om det tar plass å samle minner, så er det jo usigelig gøy å ta de frem da....

Avisutklippet fra 1975 da jeg og storesøster Britt var fotomodeller og reklamerte for Lada-bil! Det var den gang man fikk en ny bil for 30.000... og det i annonsen var oppfordring til rallykjøring - med LADA :-)

Albumet med bilder av meg og søstrene da vi var små (og storesøster Britt ca 19 år) Her er Størstesøster Britt med meg på fanget og mellomsøster Torhild til høyre;

Eller da jeg hadde hodet fullt av lyse krøller... og svoger Tom var en skikkelig "ung kjekkas" (bilde: mellomsøster Torhild, svoger Tom og meg selv med lyse lokker...);Håndarbeidspermene med oppskrifter hvor det artigste egentlig var å studere hårfrisyre og brillemote fra noen 10-år tilbake... Skikkelig retro, og moderne igjen idag;

Scrap-booken med gamle invitasjoner og minner fra jeg jobbet i Rimi/Hakon bla. Da hadde vi også mail, men mye gikk fremdeles på faks og pr brev så invitasjoner etc ble alltid sendt på fargerike papirer pyntet med strek-figurer etc. Her er invitasjon til Høsttakkefesten til oss i It-gjengen (eller foreningen for optimister! ) ispedd en god dose internhumor;

Håndarbeidsboken fra Dovre fra 1964 med strikke-oppskrifter på flotte strukturmønster, som noen kaller "nye" idag... og ikke minst kunnskapen om hvordan du tar vare på mannen din, så han holder seg best mulig i klesveien (jeg spøker ikke! - det var full jobb å være husmor den gang).

Eller en gammel kundeavis fra jeg jobbet i Centra Mat på slutten av 80-tallet, dengang vi reprofilerte Centra Mat og det virkelig ble laget en diger kampanje for å fortelle hvor stort utvalg vi hadde, hvor mye du som kunde hadde å velge i, kvalitet men likevel også en mengde varer til faste lave priser.... Nesten som vi kjører på Meny idag - så det gode gamle kommer igjen;

Nå er bananeskene fått blitt med hjem, og innholdet er fordelt i hyller og skap, etter flere runder med humring og gleden over alle gode minner. Jeg tror disse skal få bli med videre på veien!

Fra ferie til hverdag

Selv om ferien kanskje ikke ble helt optimal i år, var det stor overgang å skulle begynne å jobbe igjen denne uken. Det tar liksom litt tid å skru om modusen fra ferie til jobb.... og det er noe idet at man ikke vet hva man har, før man har mistet det. Var kanskje litt sur og lei av alt regnværet (i nesten 4 uker), og det er litt synd at det overskygger alle de andre fordelene med ferie...

Etter to dager på jobb vet jeg hva jeg ville ha valgt, om jeg kunne velge; heller enda en uke med regnværsferie enn en uke inne på kontoret (mens solen skinner utenfor!)...

Det å leve livet uten klokke, og ikke minst slippe å ha vekkerklokka på, det å kunne la dagsformen og innfall få styre innholdet av dagen, det å rekke å spise en lang og sen frokost med gårsdagens avis til. Eller bare å sitte på trappa med en kaffekopp og glo mens tankene liksom svever avgårde mellom søvn og drømmetilværelse. Ta seg tid til å glede seg over morgensola som kommer smygende gjennom gardinene på badet (da sola endelig kom). Det å strikke ferdig en sokk i løpet av dagen, eller å glemme tiden mens man driver med de syslene man liker aller best uten tanker for klesvask eller innkjøp. Eller å vaske vinduer akkurat fordi man har lyst (jo da, det trengtes også) - og bli veldig fornøyd etterpå. At man kan bli så glad av blanke vinduer...Eller å plukke en ny bukett hver dag med lyng, blomster, kornaks og vekster fra skogen til å pynte på bordet med... Det å kunne sitte musestille, gå en tur eller være veldig i aktivitet akkurat som det passer deg best. Rett og slett å leve livet helt i egen takt, uten å måtte sjekke, spørre, informere, koordinere med noen andre.

Ja, det var visst dette jeg glemte da jeg blei så sur å lei av regnværet i ferien...; alle de andre feriegodene. Så jeg får nok revurdere å heller si at ferien var TOPP!

Kort oppsummert...

Joda, det er liksom sommerferie - men jeg mangler litt feriestemning i grunnen...

Kort oppsummert kan jeg vel si at det har regnet en del.....

...så jeg har fått strikket litt...

... mens gresset har grodd enda litt til... og turbotrimmern ikke vil starte. Så kom det litt regn til... så da tok jeg like så godt oppvasken, og etterpå strikket jeg litt til...

Så var jeg ute en tur, og kom hjem klissvåt. Da er det fint å ha peis :-) Fyrte litt i peisen og laget kakao. Mmmm, og så leste jeg videre i triologien til Stieg Larsson (runde II) mens det trommet på taket..

* * *

Men det er jo egentlig dette som er ferie... slappe av og ikke gjøre noen ting - bare kose seg, men selv det kan bli nok etterhvert.. så nå blir det litt juleverksted her - i påvente av littegranne oppholdsvær.

Med motorsag og strikketøy i baggasjen

Jeg er jo ganske heldig i grunnen, som har to storesøstre med ditto trivelige svogere. Men at jeg skulle få med meg en diger eske med en splitter ny motorsag hjem her om dagen - det var litt i overkant av å være heldigris spør du meg! Men også en fantastisk flott bursdags/julegave å få litt på forskudd.

Med hytte i skogkanten har jeg etterhvert innsett at verktøy ofte er halve jobben. Og som hytteeier trenger man faktisk litt av hvert verktøy og utstyr for å holde hytte og tomt i orden.

Motorsag har stått på ønskelisten en stund - men det har vært litt kjedelig å gå å se etter det i butikkene. For det er alltid en mann som står bak motorsag-disken, og han er alltid svært belærende eller uinteressert når et kvinnemenneske nærmer seg "mannfolk-domene" nr 1 : motorsag-avdelingen - og det kan bli litt slitsomt.

Så jeg har lånt motorsag og lånt folk til å sage og fått masse god hjelp egentlig med saging når jeg har måtte felle trær - men det er jo litt gøy å få det til selv også!

Nå som ny motorsag er i boks, gleder jeg meg enda litt mer til del II av ferien... til litt bråk og støy og saging.. om jeg får startet den da ;-)

Som en motvekt til motorsagen må jeg jo pakke med meg litt strikketøy også da... snakk om strikkende motorsagfører..

Myk start på uka

(Bilde: Jeg har verdens vakreste rose på terrassen, og den måtte bare foreviges...)

Jeg gamblet litt og tok bilen inn til jobb idag og satset på at mange på Bygdøy var på ferie og enda flere av de som vanligvis parkerer der ikke var på jobb - og at det skulle være masse ledig plass.... men dengang ei... Bygdøy-folket hadde tydeligvis ferien hjemme. Så det ble en liten morgen-spasertur på vei til jobb idag. Men utover det var det jo bare en fryd å kjøre bil uten særlig kø og bare bruke 40 minutter helt inn til kontorplassen min! Så jeg tror vi lar busser og NSB får være i fred denne uken og heller satser på litt ekstra CO2 utslipp...

Litt rart var det å være tilbake på jobb, men dagen gikk fort. Og stemningen nå på sommeren er så annerledes enn ellers - alle tar seg tid til en liten prat og folk er så ekstra "lyse og glade" i humøret liksom.

Selv om det var tilbake på jobb, så ble dagen ganske fin for da jeg kom hjem fant jeg en bulkete boblekonvolutt med deilig garn fra Strikk Innom i postkassen. Det er vel verdens beste post å få i kassen! Tre spennende nøster i deilig ull-blandinger og vakre farger - så jeg får vel i allefall si at garnfangsten i sommer har vært bra! Så om ikke sola skinner så skal jeg vel ha litt å henge fingrene i likevel.

Om den første og siste.. og alt midt i mellom

Det er noe spesielt med de(n) aller første og de(n) aller siste. Årets første norske jordbær er alltid best, den første koppen med nytrukken kaffe om morgenen er alltid ekstra god, de første tulipanen som kommer er stats, den første biten av en fersk ørret-middag er virkelig den beste, de første sidene i en bok er alltid spennende og starten på et nytt strikketøy er alltid best.

Verre er det når det er den aller siste; feriedagen, siden i en knallgod bok, den siste twist-biten i bollen eller den siste etappen på en flott fjelltur.

Hvorfor er alltid den første og siste liksom så mye mer/bedre, enn alt midt i mellom?

Nå er det aller siste dagen i første del av sommerferien, litt rart at den allerede er over. Litt uvant å planlegge en hverdag i morgen, med tidlig start i morgen og tidlig leggetid i kveld. Pakke sekk og legge alt klart til i morgen - skru på jobb-bryteren igjen liksom.

Akkurat som den første dagen i ferien var helt spesiell fordi den nettopp var den første dagen i ferien. Jeg kunne virkelig puste dypt og godt og bare nyte alle fridagene som lå forran meg. Glede meg til å fylle de med akkurat hva jeg ville uten å løpe etter klokka....

Dagene midt i mellom har vært fine de også, men likevel er det liksom den første og siste dagen jeg biter meg spesielt merke i.

Siden ferien ble en noe "gråværs-preget" affære, startet jeg på'n igjen med triologien til Stieg Larsson. Leste den i fjor for første gang og fikk dilla da. Like spennende å starte på'n igjen i år. Best var selvfølgelig de første kapitelene, når jeg liksom kunne huske meg tilbake. Men det mest overraskende var at jeg ble like "revet med" nå, akkurat som i fjor. Men fordelen i år var at jeg hadde boknr 2 klar da boknr var ferdiglest. Det hjalp det! Og enda har jeg en kjempebok igjen :-) Så foreløpig er jeg ikke kommet til den siste siden her, og godt er det!

En uke med regnværsferie krever sin kvinne

At ferien startet med et brak (les: tordenvær og regnbyger) var egentlig litt deilig - så jeg rakk å "lande" litt først. Men EN hel ferieuke med stort sett regenvær, byger og skyer er litt trøstesløst og kjedelig.

Men idag glimtet det til med litt sol mellom skyene, og jeg tenkte det var en fin anledning til å ta turen til Hadeland for å kvittere ut kjentmannsposten ved Solobservatoriet :-) Det var deilig å liksom ha et "oppdrag" med sekken på ryggen igjen. Og joda, jeg pakket med både ekstra sokkeskift og regntøy... nederst i sekken. Litt mat og en termos med kaffe - og jeg var klar for to fluer i en smekk! For det er jo ikke bare solobservatoriet som ligger på Hadeland, men også Du Store Alpakka (produsentene av alt det deilige myke alpakka-garnet). Jo, jeg hadde et lite sideoppdrag til - å se om denne utkanten av Oslo kunne være et fristende sted å bo...

Etter å ha kjørt gjennom ca 3 forskjellige værvarsler skjønte jeg at det nok ikke var retningen å dra idag. Fra sol i Enebakk til skikkeliog skybyger lenger nord. Da jeg kom til Harestua, plaskregnet det - så jeg dro videre til Jaren hvor Du Store Alpakka holder til, og la inn et ønske om go'vær på vei hjemover.

Lagerutsalegt til Du Store Alpakka var ikke så stort, men de hadde en hyggelig butikk med alle produktene sine. Alt av garn, pinner, knapper, oppskrifter - og en mengde ferdigstrikkede plagg i myk myk alpakka, i alle regnbuens farger... Snakk om å komme inn i selveste "godtebutikken"! Det måtte jo bli "litt" garn, et sokke-strikke-hefte og en ny heklekrok før jeg kom meg ut i bilen igjen...

Det ble en ny tur inn og ut av skybyger nedover også - og Solobservatoriet får nok vente til en annen anledning. Men nistepakken og termosen ble tatt i bilen, mens blikket søkte etter hyggelige plasser. Det var utrolig mange hyggelige plasser nedover, med frodige og blomstrende grøftekanter og knallgrønne jorder, flotte gårder og gamle hus. Jeg tror nesten jeg kunne tenke meg å bo oppi der, enda litt mer på landet - men en del mer usentralt er det jo... så vi får tenke litt mer på den saken tror jeg.

Vel hjemme kunne jeg utrolig nok finne frem shortsen igjen - ja, i allefall for en times tid da ;-) så kom gråskyene igjen... Men til i morgen har jeg bestilt go'vær, og håper det blir en anlending å pakke sekken igjen.

Ferien startet med et brak!

(bilde: ferien startet med bulder og brak

- og en fantastisk himmel/solnedgang etterpå!)

Det har vært travle uker før ferien med landbruksoppgjør og svingninger i valutaen blir det litt ekstra jobb på oss punsjere.

Litt trist å måtte sitte inne i det flotte været, mens vi titter ned på lett-/sommerkledde mennesker som nyter lunjsen og en "kald en" under parasollen på uteresturanten nedenfor. Men EN fordel har det vært, og det er at inne på jobben er det forholdsvis svalt i forhold til hjemme/ute... så hottur-heitur blir det først på vei hjem, på klamme tog og busser...

Men 1. juli fikk vi noen nye knallgrønne busser her i bygda - og de har klimaanlegg :-) Selv om selve bussen ikke er så "fin" så er det deilig med nye seter, blanke vinduer og "frisk luft" på vei til og fra jobb. Hadde de bare ikke gynget sånn... det er akkurat som bussen er blitt litt høyere og mer ustabile - der de vaier avgårde langs den svingete RV155. Så nå kreves det litt mer av en kollektiv-stirkker for at pinnene skal finne maskene underveis. Men vi får øve så går det seg vel til med litt trening.

For mer busskjøring blir det etter ferien også - for søknaden om P-plass på jobb ga liten uttelling siden jeg hverken kan flagge med syke foreldre eller barn... Om ikke noen har noen foreldre eller barn å låne bort da ;-)

Nå er det imidlertid ferie - endelig! Den blir litt oppstykket og delt, men bare følelsen av ferie er usigelig deilig.... Nå er klokka tatt av armen, og kroppen styrer selv når det er på tide å stå opp, sove, spise eller finne på noe. At mange blir litt "rare i fjeset" når jeg sier jeg ikke har så mange ferieplaner, får heller være deres problem. For meg er ferie å leve slik at livet går i takt med meg selv og nyte dagene, være ute, gjøre ting jeg ikke får gjort ellers og kanskje lære meg noe nytt?

Riktig god sommer til deg også - på din måte!